FJELLFLY - HISTORIE

Hjem | Nyheter | Historie | Personell | Flyene | Fortellinger | Bilder | Linker

Norseman LN-BFN.  Foto: via Kåre Gjone

Fjellflys Noorduyn Norseman VI
LN-BFN
Foto: © Kåre Gjone
 

Fjellflys historie er tett knyttet opp til to personer: Snorre S. Kjetilson og hans kone Reidun.  Snorre Sturla Kjetilson ble født på Rjukan i Telemark den 5 august 1925.  Som mange andre på den tiden, fikk Snorre en sterk interesse i fly og flyging allerede som gutt.

Under Drammensmessen 1954 startet Kjetilson taxiflyging fra Drammensfjorden med et nyinnkjøpt sjøfly, Cessna 180 LN-TVS.  Snart ble driften utvidet til å omfatte ambulanseflyvninger og slipp av ørretyngel i fjellvann, og flyging av jegere til fjells og reinsdyrkjøtt tilbake under reinsdyrjakta.  Helt fra starten var Møsvann fjellbase for Kjetilson.  Allerede første hørsten startet han også med ikke-regelbundne flygninger mellom Skien og Oslo.  Flytiden på strekningen var 30 minutter og seteprisen kr 45,-.

Kjetilson hadde hatt kontakt med flere aviser en tid, da han i juni 1955 fikk kontrakt på den første rene avis-flyrute i Norge, "Dagblad-ruten" Oslo - Herøya - Skien.  Samme høst fikk han også kontakt med firmaene Aall-Ulefos, Norsk Hydro og Union Co., og disse selskapene begynte å chartre Kjetilsons fly for tjenestereiser.

Høsten 1955 var det planer i Fjellfly om å starte en flyskole på Geiteryggen flyplass ved Skien.  Kjetilson tok kontakt med Luftforsvaret for å få kjøpe 2 eller 3 Fairchild Cornell skolefly.  Luftforsvaret hadde åtte ledige Cornell-fly på denne tiden, men ville bare gå med på salg av alle åtte under ett.  Fjellfly kjøpte alle flyene, fløy dem til Geiteryggen, overhalte dem og fikk flyene registrert sivilt som LN-BFG, LN-BFH, LN-BFI, LN-BFJ, LN-BFK, LN-BFL, LN-BFM, LN-BFN og LN-BFO.  To av flyene ble bygget om for frakt av aviser og satt inn på Dagbladet-rutene, tre ble solgt til et tysk firma i juni 1956 og de tre siste ble holdt klar for skoeflyvning.

Frem til høsten 1956 hadde Fjellfly holdt til i en lånt arbeidsbrakke nede ved sjøflyhavnen i Skien.  Da ble det satt opp en liten bungalow på 36 m², og havnen ble gjort til permanent base for sjøflyene.  I januar 1956 flyttet Fjellfly inn på Geiteryggen, som til da hadde bestått av en 560 meter lang stripe i skogen.  Kjetilson fikk leid et område av kommunen og i løpet av 1957 og 1958 skjedde det store forandringer på Geiteryggen.  Skogen ble ryddet, og flystripa ble forlenget til 640 meter, samtidig som det ble lagd en brukbar tverrbane på 350 meter - og en oppstillingsplass for fly.  Ved denne plassen ble det bygd en hangar på 425 m², motorverksted på 50 m², restaurant på 160 m² og kontor og bolighus på 170 m².  Sommeren 1958 kom bjørnene "Bamsefar" og "Tasselass" til Geiteryggen, og en tid prøvde Kjetilson å lage en dyrepark ved å kjøpe inn andre dyr.  Etterhvert ble det likevel bare Bamsefar og Tasselass tilbake. Fjellfly stod for alt vedlikeholdsarbeidet og snøbrøytingen på flyplassen, med maskiner lånt av kommunen.

Fjellfly utførte det første "Dagbladet-dryss" over høyfjellet i påsken 1957.  I mai 1957 overtok selskapet to Norseman-fly fra Luftforsvaret og hadde da materiell for "tungtransport" luftveien.  Og oppdragene var der!  Det var flyging av hyttematerialer fra Hardanger til  Hardangervidda, tømmerhoggere ønsket å få redskap fraktet luftveien og selv for saueleiting ble Fjellfly kontaktet.

Da Cessna LN-TVS havarerte etter å ha fløyet inn i en ikke avmerket lavspentledning over Farrisvannet høsten 1958, kjøpte Fjellfly en Cessna 195 til erstatning og satte den inn på avisruten Oslo - Skien.  I forbindelse med avisflyvningene ble det høsten 1959 og våren 1960 satt i gang prøveruter på Oslo - Hamar - Lillehammer og Oslo - Torp, samtidig som det ble fløyet taxi fra både Torp og Lillehammer.

Sommeren 1960 inngikk Fjellfly kontrakt med Luftvernartilleriet om slepemålsflyvning over Stavern og Nord-Norge.  Til å begynne med ble den gjennoppbygde Cessna 180 LN-TVS satt inn, og på høsten kjøpte selskapet to Harvard-fly fra Danmark for dette oppdraget.

Avisrutene ble sterkt utvidet i 1962, og fire av selskapets fly ble satt inn på følgende ruter; Oslo-Fredrikstad-Kragerø-Arendal, Oslo-Hamar, Oslo-Trondheim og Oslo-Tønsberg-Larvik-Skien.  Året etter ble ruten til Trondheim lagt ned, mens Bergen ble en ny destinasjon.

1963 anskaffet Fjellfly en Cessna 185 med spesialutstyr for gjødsling fra luften.  Gjødslingen av skogsarealene, blant andre Treschow-skogene, ble utført i samarbeid med Felleskjøpet.  Flyet ble brukt både på hjul og flottører.  Fjellfly var trolig det første selskap i hele verden som begynte å bruke sjøfly i denne tjenesten. Skogsgjødslingen foregikk hovedsaklig fra fra snøen gikk og fram til Sankt Hans.  Været måtte være fint med lite vind, og det måtte heller ikke være for fuktig vær eller regn, for da ville gjødselen klumpe seg på trærne og brenne opp barnålene.  Myklevann var et av vannene det ble fløyet fra.  Jan Skifjeld og Bjørn Tvedte ble to av de mest erfarne gjødselflygerne og til og med fru Tvedte deltok i arbeidet med å laste flyet og ta fortøyningene.  Mannskapet kunne stå opp klokken fem om morgenen, og når været var perfekt, kunne flygningene pågå til sent på kveld.  Flygerne fløy i skift på to timer hver og på en god dag kunne det bli over 60 turer.  Overnatting kunne av og til være i sovepose ute i lyngen.

Fritzøe flyplass ved Larvik ble benyttet mye av selskapets fly og i 1963 tenkte Fjellfly å bygge en hangar der nede.  Ved siden av vanlig bush-trafikk, var plassen godt egnet ved konvertering fra land- til sjøfly og omvendt, da det er landingsmuligheter på Lågen.  Etterhvert ble flyplassen utvidet fra 780 meter til nærmere 1000 meters lengde.  Det var også planer om å få bygd en mindre flyplass langs Myggbukta ved Møsvann, uten at dette ble noe av.

I 1963 bestod Fjellflys mannskap av fire heltidsflygere og to flygere på deltid.  Det tekniske personellet bestod av tre fullt autoriserte mekanikere og 2 - 3 hjelpemekanikere.  Flyparken bestod av tre Norseman (LN-BDP, LN-BDR og LN-BFN), en Cessna 195 (LN-BDV), en Cessna 185 (LN-BDS), to Cessna 180 (LN-IKO og LN-TVS), en Piper Tri-Pacer (LN-AEH), en Piper J-3 (LN-HHF), en Cornell (LN-BFI), to Harvard (LN-BNM og LN-BNN), og dessuten disponerte selskapet Dagbladets Piper Apache (LN-DBL).

Med en så variert flypark, ble mekanikerne virkelig satt på prøve.

Samme år anskaffet Fjellfly det første Scottish Aviation Twin Pioneer to-motors 16-seters passasjerfly.  Med kjelp av skotsk teknisk personell og selskapets eget personell ble flyet bygget opp og heloverhalt på Geiteryggen høsten/vinteren 1963/64.  I april 1964 ble flyet registrert LN-BFK.  Meningen var å bruke flyet primært til gjødsling, da det kunne ta 1,5 tonn last og hadde bedre rekkevidde enn Cessna 185.  I tillegg skulle flyet settes inn i Dagbladet-ruten til Vestfold og Skiens-distriktet.  Det er imidlertid ikke kjent at flyet ble brukt til gjødselflyging.  De fantastiske STOL-egenskapene til flyet gjorde flyet utmerket til lettere charter- og rutetrafikk i strøk med dårlig utbygde flyplasser.  Den 2. mai 1964 hadde Kjetilson sitt først oppdrag med flyet, da han fløy Odds fotballspiller og ledere fra Geitryggen til Bergen.  Fjellfly såg også for seg muligheten til å kunne hente turister i Sverige, Danmark og Storbritannia og fly dem direkte til turisthotellene i Skiens- og Larvik- og Rjukan-områdene.

Kilder: "Vi Flyr" artikler av Odd Arnesen, Kåre Gjone, "Telemark i norsk luftfartshistorei av Bjørn Olsen.

Snorre Kjetilson og gutta
monterer Twin Pioneer
Foto: © via Kåre Gjone

Forretningsreise med Fjellfly
Foto: © via Kåre Gjone

Noorduyn Norseman IV
LN-BDP
Foto: © Kåre Gjone

Hjem | Nyheter | Historie | Personell | Flyene | Fortellinger | Bilder | Linker

Oppdatert: 2009-07-25

E-mail me!

© 2008-2009 Steinar Sævdal