Fjellflys
historie er tett knyttet opp til to personer: Snorre S. Kjetilson og
hans kone Reidun. Snorre Sturla Kjetilson ble født på Rjukan i
Telemark den 5 august 1925. Som mange andre på den tiden, fikk Snorre en
sterk interesse i fly og flyging allerede som gutt.
Under Drammensmessen 1954 startet Kjetilson
taxiflyging fra Drammensfjorden med et nyinnkjøpt sjøfly, Cessna 180
LN-TVS. Snart ble driften utvidet til å omfatte
ambulanseflyvninger og slipp av ørretyngel i fjellvann, og flyging av
jegere til fjells og reinsdyrkjøtt tilbake under reinsdyrjakta. Helt fra starten var Møsvann fjellbase for Kjetilson.
Allerede
første hørsten startet han også med ikke-regelbundne flygninger
mellom Skien og Oslo. Flytiden på strekningen var 30 minutter og
seteprisen kr 45,-.
Kjetilson hadde hatt kontakt med flere aviser en tid,
da han i juni 1955 fikk kontrakt på den første rene avis-flyrute i
Norge, "Dagblad-ruten" Oslo - Herøya - Skien. Samme
høst fikk han også kontakt med firmaene Aall-Ulefos, Norsk Hydro og
Union Co., og disse selskapene begynte å chartre Kjetilsons fly for
tjenestereiser.
Høsten 1955 var det planer i Fjellfly om å starte
en flyskole på Geiteryggen flyplass ved Skien. Kjetilson tok
kontakt med Luftforsvaret for å få kjøpe 2 eller 3 Fairchild Cornell
skolefly. Luftforsvaret hadde åtte ledige Cornell-fly på denne
tiden, men ville bare gå med på salg av alle åtte under ett. Fjellfly kjøpte alle flyene, fløy dem til Geiteryggen, overhalte dem
og fikk flyene registrert sivilt som LN-BFG, LN-BFH, LN-BFI, LN-BFJ,
LN-BFK, LN-BFL, LN-BFM, LN-BFN og LN-BFO. To av flyene ble bygget
om for frakt av aviser og satt inn på Dagbladet-rutene, tre ble solgt
til et tysk firma i juni 1956 og de tre siste ble holdt klar for
skoeflyvning.
Frem til høsten 1956 hadde Fjellfly holdt til i en
lånt arbeidsbrakke nede ved sjøflyhavnen i Skien. Da ble det
satt opp en liten bungalow på 36 m², og havnen ble gjort til permanent
base for sjøflyene. I januar 1956 flyttet Fjellfly inn på
Geiteryggen, som til da hadde bestått av en 560 meter lang stripe i
skogen. Kjetilson fikk leid et område av kommunen og i løpet av
1957 og 1958 skjedde det store forandringer på Geiteryggen. Skogen ble ryddet, og flystripa ble forlenget til 640 meter, samtidig
som det ble lagd en brukbar tverrbane på 350 meter - og en
oppstillingsplass for fly. Ved denne plassen ble det bygd en
hangar på 425 m², motorverksted på 50 m², restaurant på 160 m² og
kontor og bolighus på 170 m². Sommeren 1958 kom bjørnene "Bamsefar" og
"Tasselass" til Geiteryggen, og en tid prøvde Kjetilson å
lage en dyrepark ved å kjøpe inn andre dyr. Etterhvert ble det
likevel bare Bamsefar og Tasselass tilbake. Fjellfly stod for alt
vedlikeholdsarbeidet og snøbrøytingen på flyplassen, med maskiner
lånt av kommunen.
Fjellfly utførte det første "Dagbladet-dryss"
over høyfjellet i påsken 1957. I mai 1957 overtok selskapet to
Norseman-fly fra Luftforsvaret og hadde da materiell for "tungtransport"
luftveien. Og oppdragene var der! Det var flyging av
hyttematerialer fra Hardanger til Hardangervidda, tømmerhoggere
ønsket å få redskap fraktet luftveien og selv for saueleiting ble
Fjellfly kontaktet.
Da Cessna LN-TVS havarerte etter å ha fløyet inn i
en ikke avmerket lavspentledning over Farrisvannet høsten 1958, kjøpte
Fjellfly en Cessna 195 til erstatning og satte den inn på avisruten
Oslo - Skien. I forbindelse med avisflyvningene ble det høsten
1959 og våren 1960 satt i gang prøveruter på Oslo - Hamar -
Lillehammer og Oslo - Torp, samtidig som det ble fløyet taxi fra både
Torp og Lillehammer.
Sommeren 1960 inngikk Fjellfly kontrakt med
Luftvernartilleriet om slepemålsflyvning over Stavern og Nord-Norge.
Til å begynne med ble den gjennoppbygde Cessna 180 LN-TVS satt inn, og
på høsten kjøpte selskapet to Harvard-fly fra Danmark for dette
oppdraget.
Avisrutene ble sterkt utvidet i 1962, og fire av
selskapets fly ble satt inn på følgende ruter; Oslo-Fredrikstad-Kragerø-Arendal,
Oslo-Hamar, Oslo-Trondheim og Oslo-Tønsberg-Larvik-Skien. Året
etter ble ruten til Trondheim lagt ned, mens Bergen ble en ny
destinasjon.
1963 anskaffet Fjellfly en Cessna 185 med
spesialutstyr for gjødsling fra luften. Gjødslingen av
skogsarealene, blant andre Treschow-skogene, ble utført i samarbeid med
Felleskjøpet. Flyet ble brukt både på hjul og flottører.
Fjellfly var trolig det første selskap i hele verden som begynte å
bruke sjøfly i denne tjenesten. Skogsgjødslingen foregikk hovedsaklig
fra fra snøen gikk og fram til Sankt Hans. Været måtte være
fint med lite vind, og det måtte heller ikke være for fuktig vær
eller regn, for da ville gjødselen klumpe seg på trærne og brenne opp
barnålene. Myklevann var et av vannene det ble fløyet fra.
Jan Skifjeld og Bjørn Tvedte ble to av de mest erfarne gjødselflygerne
og til og med fru Tvedte deltok i arbeidet med å laste flyet og ta
fortøyningene. Mannskapet kunne stå opp klokken fem om morgenen,
og når været var perfekt, kunne flygningene pågå til sent på kveld.
Flygerne fløy i skift på to timer hver og på en god dag kunne det bli
over 60 turer. Overnatting kunne av og til være i sovepose ute i
lyngen.
Fritzøe flyplass ved Larvik ble benyttet mye av
selskapets fly og i 1963 tenkte Fjellfly å bygge en hangar der nede.
Ved siden av vanlig bush-trafikk, var plassen godt egnet ved
konvertering fra land- til sjøfly og omvendt, da det er
landingsmuligheter på Lågen. Etterhvert ble flyplassen utvidet
fra 780 meter til nærmere 1000 meters lengde. Det var også
planer om å få bygd en mindre flyplass langs Myggbukta ved Møsvann,
uten at dette ble noe av.
I 1963 bestod Fjellflys mannskap av fire
heltidsflygere og to flygere på deltid. Det tekniske personellet
bestod av tre fullt autoriserte mekanikere og 2 - 3 hjelpemekanikere.
Flyparken bestod av tre Norseman (LN-BDP, LN-BDR og LN-BFN), en Cessna
195 (LN-BDV), en Cessna 185 (LN-BDS), to Cessna 180 (LN-IKO og LN-TVS),
en Piper Tri-Pacer (LN-AEH), en Piper J-3 (LN-HHF), en Cornell (LN-BFI),
to Harvard (LN-BNM og LN-BNN), og dessuten disponerte selskapet
Dagbladets Piper Apache (LN-DBL).
Med en så variert flypark, ble mekanikerne virkelig
satt på prøve.
